beckerbrothers

Et lite innblikk i hvordan det er å vente trillinger...

Thursday, August 10, 2006

beckerbrothersene 3 mnd





beckerbrothers
Som dere kanskje skjønner, er det enn hektisk hverdag nå, og det har ikke blitt prioritert å sette seg ned og skrive noe nytt på bloggen. Dagene er veldig like, og går stort sett i ett, enten det er natt eller dag. Foreløpig får de mat hver 4. time hele døgnet, og vi vekker dem nesten hver eneste natt kl. 4, så nå prøver vi å starte kveldsstellet litt tidligere, og håper etterhvert å flytte fram nattstellet tilsvarende. Vi får jo hjelp fra hjemmetjenesten hele døgnet borstett fra kl.00.00 – da er vi alene, og det kan faktisk være deilig å være alene også. Men vi er veldig takknemlige for at de kommer og hjelper oss ved de andre stellene. På natten kommer det to pleiere, og da kan en av oss sove.

Da vi veide dem sist, mandag 7. august, veide de litt i underkant av 5 kg. Julian 4920, Oliver 4720 og Teodor 4605. Så nå spøker det for dåpskjolene... Men de er blitt noen skikkelige hjerteknusere. De benytter hver anledning til å løfte hodene og har så smått begynt å reise seg opp på armene når de ligger på magen. Noen små smil har det vært, men det er foreløpig ikke så mye respons å få når vi snakker med dem, annet en ivrig fekting med armene. Det skal bli gøy når de begynner å smile og "prate"!



Max er stolt og ivrig storebror, og vil gjerne kose og nusse masse. Det kan bli litt røft noen ganger, men de små tåler veldig mye, og det er vel vi som som sier mest i fra når de t blir litt for mye. Han har også blitt ansvarlig for å ha oppi jern og vitaminer i flaskene morgen og kveld hvis han er tilstede. Det er veldig viktig at han inkluderes og ikke blir glemt i alt viraket. I alle sammenhenger faktisk. Dumt å ta bilde av trillingene, og si at Max ikke får være med!

Apropos flasker, jeg kutta ut pumping og amming mens de ennå var på sykehuset. Tette melkeganger, såre brystknopper etter både små munner som ikke fikk ordentlig tak og pumping hver 3-4 time, ble rett og slett for slitsomt oppi all pendling mellom hjem og sykehus flere ganger om dagen. Jeg ble også veldig låst til hjem/sykehus der jeg kunne bruke den elektriske pumpen, for håndpumping ga ikke mye resultater på tette pupper... Og jeg har ikke angret på at jeg slutta med det.

Nå lager vi 2,5 liter NAN hver kveld, og et 20-talls flasker skal holdes rene og steriliseres, fylles og ta opp plass i kjøleskapet. De spiser 140+ til hvert måltid. Ofte får de litt ekstra. Vel nå kaller melkedoseringen på kjøkkenbenken. midnattsstellet nærmer seg. Natta...

Wednesday, May 17, 2006

Endelig overstått...!


















Ja nå er jeg så vidt kommet meg på beina igjen etter keisersnittet.

Torsdag 11. mai kl. 10.36, 10.37, 10.38 kom hhv. Julian, Teodor og Oliver til verden med keisersnitt fordi mine prøver viste tegn til at Mb Crohn begynte å ta seg opp.

Julian veide 1614 g, mens Oliver og Teodor begge veide 1586 g. Alle målte 41 cm. Julian ble lagt i respirator ganske raskt, fordi han slet med å puste. De to andre fikk pustehjelp med C-PAP som er som en liten stikkontakt de putter i nesa. Den blåser litt luft i lungene, så de ikke blir så slitne av å puste selv. Alle har også en sonde som går inn i munnen og videre ned i magen, som de får maten sprøytet inn i. Ellers ligger de i kuvøser alle tre, der klimaet er varmt (38 grader) og fuktig (50% luftfuktighet). Samme dagen de ble født, ble jeg trillet ned i senga for å se på de tre vidundrene. Det var virkelig vanskelig å begripe at disse tre små nurkene var våre barn - alle sammen!

Julian, Teodor og Oliver har det kjempefint nede på barneintensiven. Jeg og Svein går i skytteltrafikk mellom prinsene og oBS-Posten. For min del blir det også en del pumping og for Svein sin del må også Max sine behov ivaretas.

Etter ca. en dag ble C-PAPen tatt av både Teodor og Oliver, mens Julian ble liggende på respirator i tre dager, før også han fikk komme over på C-PAP. Det gjør han enda, selv om han også får muligheten til å ta pauser, og ligge helt uten i perioder i løpet av dagen. Han blir ofte irritert i tuben, og drar og sliter i den, så den havner i munnen og alle andre steder enn den skal være. Men de regner med at også Julian kan bli tatt av C-PAPen om et par-tre dager. Da får han det mye bedre.

Alle gjør seg god nytte av maten de får, og er nå oppe i 33 ml pr. måltid. De får også vitamintilskudd i tillegg. Jeg pumper melk, så de får alt jeg klarer å produsere, i tillegg til melk fra morsmelksentralen. Ellers prøver vi å delta i så mye stell og mating som vi kan få til. Vi prøver å ta dem ut av kuvøsen og gi dem godt med kroppskontakt når vi får muligheten. Teodor og Oliver har også fått prøve puppen, og viser tydelig interesse for den! Suger og gaper, selv om de har sonden i munnen som gjør det umulig å få til et vakuum. De blir også veldig fort slitne, og har enda ikke godt nok utviklet koordinasjonsevne med å suge og puste samtidig.

Allerede i morgen skal gutta ut på sin første biltur. Da blir vi overflyttet til Ahus (Lørenskog). Jeg flytter selvsagt også med, og vi må begynne litt på nytt med å bli kjent med nye folk og rutiner. Men det går nok fint. De regner med at barna blir inneliggende til midten av juni, så vi har rimelig god tid å gjøre oss kjent på.

Tuesday, April 25, 2006

Negativ vannkopp-test!

Blodprøven jeg tok viste av jeg hadde hatt vannkopper. Heldigvis! Så nå har jeg besøk av Max, Svein og mamma som tok nattbussen hit i natt. Og for å oppklare en ting: Max har enda ikke FÅTT vannkopper, men han kan ha bli smittet og derfor være smittebærer til andre, selv om det enda ikke har brutt ut.

I morgen er det ny ultralyd. Ellers er alt som vanlig. 29 uker er gått.

Wednesday, April 19, 2006

Vannkopper - eller ikke?

Vel overstått påske til alle sammen. Her har det vel ikke vært så stor forskjell på hverdag eller helg, men det har nok vært litt hyppigere besøk, nå som familien har fri og er hjemme. Det er godt!

Ellers har det dukket opp vannkopper i barnehagen til Max etter påske, og ettersom mamma ikke kan huske om jeg har hatt det eller ikke, så er det en del usikkerhet forbundet med det. Hvis jeg har hatt det, er det ikke noe farlig. Da er ungene beskyttet via mine antistoffer. Men det kan være kritisk hvis andre på avdelingen skulle få det, derfor kan ikke Max komme inn på avdelingen på 21 dager, pga. at vannkopp-viruset har så veldig lang inkubasjonstid! De vil nå ta en blodprøve av meg for å fastslå om jeg har antistoffer eller ikke. Har jeg det, kan jeg møte Max utenfor avd., men hvis ikke... da blir det noen lange uker uten at jeg kan treffe Max i det hele tatt. Og DET kan bli tøft for mor. Svein har hatt vannkopper, og kan komme på besøk som før.

Ellers er jo første milepæl nådd: 28 uker er passert, og neste milepæl er 32 uker. Kommer vi dit, er legene veldig fornøyd. Foreløpig er de veldig myke i beinstruktur, og vil utvikle seg mye på den fronten de neste ukene.

Hva som skjer etter det, kan jeg være med å bestemme, sier dem. Vi får vel se hvor omfangsrik jeg blir, og hvor tungt det blir å vente enda 14 dager eller tre uker til forløsning i uke 34-35. Da har vi kommet til mai/juni.

Om riene starter i dag, stopper de dem ikke. Men hvis vannet går, derimot, blir man satt på en ukes kur med antibiotika og håper at de holder seg noen uker til.

Neste ultralyd er onsdag om en uke, da får vi se hvordan det står til der inne!

Tuesday, April 11, 2006

Sykehus-påske...?

Det ser nok ikke ut til at jeg skal dra på mer perm før uke 30 i allefall. Legen som gikk runden i dag, mente jeg nå er inne i den mest kritiske fasen, og bør være ekstra forsiktig i tiden som kommer... Vannet kan gå når som helst, og da er det jo en fordel å være på sykehuset, mente han. Og da kjøper jeg de argumentene - om ikke annet, akkurat i dag ;o) En annen lege hadde sendt meg hjem med god samvittighet.

Ellers intet nytt å melde. Har fått ny jern-overføring og sprøyte med B12-vitaminer. Barna er i aktivitet, hjerterytmen målt og blodtrykk sjekket. Kjøttkaker og ertestuing til middag... Alt vel med mor og 3 små prinser!

Monday, April 10, 2006

Ny ultralyd er gjennomført (27 uker)

beckerbrothers
Alt ser utrolig fint ut, legen er veldig fornøyd med utviklingen - og sa at jeg jammen var god til å ha barn i magen. Den ene er faktisk størren enn gjennomsnittet for enlinger, noe som var ganske utrolig...

Den største veier nå 1064, og den minste 963 g, men han var det veldig vanskelig å få noe ordentlig mål av fordi han lå i en så vanskelig vinkel. Så derfor tror de fortsatt at de er jevnt store i vekst. De eneggede lå med hodene tett sammen i dag, og var så søte, så...

Godt å vite, ettersom jeg i helgen fikk omgangssyke og kastet opp og mistet en god del væske. Jeg som skulle kose meg hjemme på perm frem til i dag, mandag, måtte bare gjøre retrett lørdag ettermiddag. Da var det i grunnen godt å ha en seng på sykehuset med påfølgende prøver og væskebehandling. Det hadde vært verre å ligge hemme og gruble på om barna led noe nød.

Har det ellers bare fint. Hadde en liten blødning i går, men det har nok sammenheng med oppkast-runden i helga, så det ser ikke ut til å bekymre noen som helst. Vi høres!

Wednesday, April 05, 2006

Frustrasjoner og motivasjonstrøbbel...

I dag kom de inn med jerntabletter til meg. Helt siden jeg kom hit, har jeg sagt at jeg skulle påbegynne jernoverføring intravenøst på Aker, men at vi avventet det siden jeg skulle legges inn ved Ullevål. Likevel, etter gjentatte ganger med samme beskjed fra meg, klarer de ikke å administrere dette... Legen min ved Aker har presisert at jeg IKKE under noen omstendighet skal ta jerntabletter, da det kan få betennelsen til å blusse opp. Åh, jeg blir så frustrert!

Men NÅ ser det da endelig ut til at de skjønner - etter en uke. Men det får en jo til å lure litt på hvor mye de klarer å samkjøre av informasjon fra det som angår Chrohns sykdommen, og integrere det i det som skjer her på Ullevål?! Kan ikke akkurat si at det gir meg en god trygghetsfølelse.

I tillegg til jernoverføring som skal påbegynnes i ettermiddag, har jeg også fått B12-sprøyte og skal begynne på folat igjen.

Vel, godt å blåse ut litt frustrasjon!

Ellers kan det være at jeg får innvilget en aldri så liten permisjon i påsken, - en dag eller sånn, hvis livmorhalsen fortsatt er like fin og lang. Det hadde gjort godt å få komme hjem en liten tur. Jeg føler at jeg sliter litt med motivasjonen for oppholdet her, for jeg mener bestemt at jeg slapper av like godt hjemme. Så jeg trenger at noen minner meg på det innimellom. Av og til tenker jeg at jeg bestemmer sjøl, og er i min fulle rett til å reise hjem, men samtidig tenker jeg også "tenk om noe skulle skje..." Det er blandede følelser ute og går.

Ny ultralyd er satt opp til mandag, så får vi se hvordan utviklingen er. Krysser fingrene for at alt er fint, og at det blir en perm eller to i påskeferien.